Treningsplanlegging

Friidrettspappa og -trener Gjert Ingebrigtsen sa følgende på et høstmøte arrangert av friidrettsforbundet. «Det er dumt å stå på pallen og ikke vite hvordan du kom deg opp på den».

Det er rimelig å si treningsplanlegging er verktøykassen til en trener. På Olympiatoppens nettside er arbeidskrav definert som en grundig analyse av de tekniske, fysiske, psykiske/kognitive, taktiske og antropometriske kravene som idretten stiller i en bestemt øvelse på et gitt mestring- eller prestasjonsnivå. Trener vil måtte skaffe seg inngående kjennskap til konkurranseøvelsen. Lese relevant litteratur og planlegge trening for utøvere på ulike nivåer. På Olympiatoppens nettsider finner vi modellen arbeidskrav i idretten. Modellen viser de viktigste faktorer som utøveren er avhengig av for å prestere. Faktorene påvirker hverandre i positiv eller negativ retning. De ytre faktorer er rammebetingelser, konkurranseforhold, utstyr, geografi med mer

Med utgangspunkt i målene som er satt vil en trener først få en detaljert oversikt i arbeidskravene for å nå målene. Når dette arbeidet er gjort er det nødvendig å utarbeide en kapasitetsprofil for utøveren. Hvor stort er gapet mellom utøverens kapasitet og arbeidskravene. Relevante tester i forhold til arbeidskravene og øvelsen er sentralt. En kulestøter vil ha liten gevinst å teste VO2-maks. Det er heller lite hensiktsmessig å bruke masse tid på benkepress for en distanseløper. Når trener har fått kartlagt og fått samlet inn data begynner selve planarbeidet. Det vil i de fleste tilfeller være et treningsår med -års, -aktivitet, -periode, -uke og øktplaner. Årsplanen er oversikt over aktiviteter, treningsinnhold og belastning. Aktivitetsplanen vil inneholde informasjon om konkurranser, samlinger og tester. Periodeplaner beskriver treningsinnhold og belastningsstruktur. Disse er representert med -tilvennings, -ressurs, -konkurranseforberedende, -konkurranse og -aktiv avkbolingsperiode. Til slutt kommer detaljerte uke og øktplaner der detaljene kommer frem om hva som skal skje på selve treningen.

Den store jobben knyttet til dette er gjennomføring. Loggføring gjennom å bruke treningsdagbok kan ikke undervurderes. Informasjon omkring testresultater, sykdom og annet som påvirker den daglige treningen inngår i denne loggføringen. Å ha logger en kan se tilbake til gir et godt verktøy for en evaluering. Og her kommer Gjert Ingebrigtsen sitt sitat for full monn. Det er dumt å stå på pallen og ikke vite hvordan det skjedde. Dette gjelder også de som forventet å komme på pallen, men endte opp med skader. En god treningsdagbok vil under en evaluering være et verktøy for å treffe bedre i neste årsplan.

Kast

Hopp

Løp